Ergoterapeutar vurderer i hovudsak funksjon i daglege aktivitetar (ADL) og handfunksjon. ADL- funksjonen vurderer ein gjennom samtale og/eller observasjon. Handfunksjon vurderer ein ved observasjon og testar. Ein vurderer gripefunksjon, handkraft og smerter i hender. Funksjonsvanskar i samband med daglege aktivitetar heime eller på arbeidsplassen vert teke opp i samtale. Når det er trong for vurdering av bustad, tilviser ein dette til 1.linjetenesta.
Av Ergoterapiavdelinga, Haukeland universitetssjukehus
Behandling
Behandlinga er avhengig av den enkelte sine funksjonsvanskar og ressursar, og vert derfor tilpassa den enkelte pasient. Mange av ergoterapeuten sine tiltak er av førebyggjande og kompenserande art, med fokus på å kunne vere sjølvstendig, og ha best mogleg funksjon i daglige aktivitetar
Funksjonell bruk av hender (leddvern)
For å ivareta best mogleg funksjon, er det viktig for revmatikarar å nytte hendene sine i daglige aktivitetar. På den måten tek ein vare på leddrørsle og muskelstyrke. Ergoterapeutar informerer og rettleier om prinsippa for funksjonell bruk av hender, for at pasienten skal kunne bruke ledda på best mogleg måte. Då kan ein unngå slitasje, skadar og smertefull belastning.
Energiøkonomisering
Mange med kroniske sjukdommar opplever periodar med trøyttleik og utmatting. Dette er ei usynleg plage for mange med kroniske sjukdomar, og kan vere vanskelig for omgjevnadane og ein sjølv å forstå seg på. Det kan derfor vere viktig å ha fokus på dette temaet heime eller på arbeidsplassen, for å minske krava frå omgjevnadane, og frå ein sjølv. Det er ofte nødvendig å lære seg teknikkar for å porsjonere kreftene utover dagen, til ulike aktivitetar. Ergoterapeutar informerer og vegleiar i energisparande prinsipp. Formålet med energiøkonomisering er å auke overskotet til positive og lystbetonte aktivitetar, overskot til fleire aktivitetar, og å redusere kroppslege plager.
Funksjonstrening/tilrettelegging
Funksjonstrening kan utførast for at pasienten lettare skal kunne meistre ein aktivitet, eller delar av ein aktivitet, ved å nytte ulike teknikkar. Treninga utførast under vegleiing frå ergoterapeut. Eksemplar kan være trening eller vegleiing i påkledning, matlaging eller husarbeid. Aktivitetar kan og tilretteleggast ved at pasienten tar i bruk ulike hjelpemidlar for å lindre smerter, verne ledd mot uheldig belastning, eller kompensere for nedsett funksjon. Utprøving av småhjelpemidlar kan utførast under opphald i sjukehuset. Ved behov for heimebesøk, oppfølging eller utprøving av større hjelpemidlar, tilvisast saka til 1.linjetenesta.
Arbeid
Ved funksjonsvanskar i samband med arbeidssituasjon kan ergoterapeuten rettleie om ergonomi; arbeidsstilling, -vanar, og utforming av arbeidsplass, særleg i høve til kontorarbeidsplass. Vurdering av arbeidsplass utførast ikkje av ergoterapeut i sjukehus, men ein informerer om høve til arbeidsplassvurdering via NAV.
Handtrening
Ved affeksjon av hender og handledd vert det gjeve tilbod om handtrening for å betre evne til rørsle, gripefunksjon og handkraft. Treninga går føre seg under vegleiing av ergoterapeut, individuelt eller i grupper, og treningsprogram vert gjeve ut skriftleg. Mange revmatikarar har god effekt av varme, og varm sand nyttast derfor mykje til handtrening. Slik varmebehandling gjev i mange tilfelle mjukare ledd, og har god smertelindrande effekt. Utstyr som ballar, fingermanualar og treningsdeig nyttast også i treninga. Pasienten oppmuntrast til å fortsette treninga etter opphald i sjukehuset.
Ortoser (skinner)
Ved artritt eller artrose i handledd eller tommel, eller ved feilstillingar i fingre kan det være aktuelt å få tilpassa skinne. Skinner vert tilpassa for å stabilisere ledd, lindre smerter, og førebyggje vidare utvikling av feilstillingar. Formålet er å betre handfunksjon, for at pasienten kan fortsette å være i daglig aktivitet heime, på arbeidsplassen og i fritida. Ergoterapeut tilpassar skinner, samt informerer og vegleiar om bruk og vedlikehald av desse.
Bil
Ved vanskar med bruk av bil, kan det være behov for tilpassingar. Tilpassingane kan være i høve å komme seg inn i/ut av bil, vanskar med å bruke speil, rygge eller liknande. Då vert saka tilvist 1.linjetenesta, for bistand i høve til vurdering og hjelp til søknad om tilpassingar.