Strålebehandling - doseplanlegging 

Ved ekstern strålebehandling kan vi bruke forskjellige typer stråling med ulik energi. Elektronstråling egner seg best for behandlingsområder som ligger helt ut mot hud mens de fleste av pasientene får behandling med mer gjennomtrengende røntgenstråling med høy energi mot dypereliggende områder i kroppen.

Da det er viktig at pasienten ligger helt likt fra gang til gang kommer han først til fiksering der det ved hode/skulderbehandling blir laget en plastmaske som former seg etter pasienten.Ved behandling mot bryst/brystvegg bruker vi et brett med fast posisjonering av overkropp, armer og hode. Dersom det er bekkenområdet som skal behandles blir pasienten vanligvis lagt med en eller flere puter med spor for knær og føtter.

Pasienten kommer så til vår egen CT (Computer Tomograf) som har et flatt spesialbord med feste for fikseringsutstyret. Her blir det tatt tverrsnittsbilder av det området som skal ha strålebehandling. CT-bildene blir overført til et doseplanleggingssystem og gjort klare slik at legen kan tegne inn på hvert CT-snitt hvor pasienten skal ha stråling (målvolumet) og spesielle områder som skal ha minst mulig stråling (risikoorgan).

Stråledata fra alle maskinene vi bruker til strålebehandling er målt nøyaktig opp og lagt inn i doseplanleggingssystemet og nå er det doseplanleggeren sin tur til å vurdere hvordan en best kan sende strålingen inn i kroppen. Oftest bruker en flere felt som møtes midt i målvolumet. På den måten kan en holde stråledosen til friskt vev lavere enn den dosen målvolumet skal ha.

Vi har flere ulike måter å forme dosen på i tillegg til at vi kan sette inn blokker i feltet som skjermer friskt vev best mulig. Alle behandlingsfelt med stråleenergi, feltstørrelse, vinkler og skjerming blir beregnet i doseplanleggingssystemet vårt og vi kan tilpasse dosen til målvolumet og alle organ i nærheten

Dosediagram: Målvolum (røde streker) i bekkenet med margin for indre og ytre bevegelse. Fargene viser dosefordeling.