Det er flere behandlingsalternativ som er aktuelle. Det avhenger først og fremst av hvor trangt det er gjennom pulmonalklaffen. I nyfødtperioden kan en forsøke å utvide klaffen ved å blåse opp en ballong mellom klaffene ("sprenger opp" slik at det blir bedre plass). Dette gjøres ved at en fører et langt plastrør (kateter) fra lysken og opp til hjertet – hjertekateterisering.
Av Asle Hirts, Barneklinikken, Haukeland universitetssjukehus
Dersom man opererer første leveår, er det mest vanlig å bare skjære i klaffene for at disse skal åpne seg mer.
Andre ganger er det bedre å operere. Dersom det gjøres første leveår er det mest vanlig å bare skjære i klaffene for at disse skal åpne seg mer. Senere vil det som regel bli nødvendig å skifte ut klaffen med en biologisk ventil (fra et dødt menneske eller et dyr). Slike biologiske ventiler varer relativt kort tid (5 – 15 år) og må skiftes flere ganger dersom en setter det inn på et ungt menneske. I nær framtid er det sannsynlig at vi får tilgjengelig metoder som gjør at pulmonalklaffen kan skiftes ved hjertekateterisering slik at en slipper hjerteoperasjon.
Oppfølging/kontroller
Ved vellykket behandlet PS eller mildere former for PS er det vanlig med kontroll hvert andre år eller sjeldnere. Ved mer alvorlige former er det nødvendig med ca årlige kontroller for å se om det er nødvendig med behandling.
I kontrollene inngår vanlig medisinsk undersøkelse, måling av BT , EKG og ultralydundersøkelse av hjertet.
Ca hvert 3-5 år skal pasienten testes på tredemølle for å se hvordan hjertet og lunger fungerer under belastning.
Endokardittprofylakse
Det praktiseres litt ulikt om en anbefaler endokarditt-profylakse til pasienter med pulmonalstenose. Dersom pasienten er tidligere operert og det fortsatt er trangt, vil de flest anbefale det. Avklar dette med din lege.
Prognose/leveutsikter
Pasienter med PS vil vanligvis kunne leve et normalt liv.