Kreftbehandling med hypertermi 

Å varme opp svulster som sitter sentralt i kroppen har vist seg å være teknisk svært vanskelig, og det er først de siste årene at man har fått utstyr og kunnskap som gjør en slik behandling mulig.

Haukeland Universitetssjukehus er det eneste sykehuset i Norden som utfører hypertermibehandling. Slik behandling er vært gitt hos oss siden 1994.

Denne siden gir informasjon om den forskning og utprøving av hypertermibehandling som foregår ved Haukeland Universitetssjukehus.

Hva er hypertermi?
Hypertermi betyr egentlig "forhøyet temperatur", men ordet brukes også om det å gjennomføre en moderat oppvarming av hele eller deler av kroppen ved behandling av kreft. Hypertermi er en behandling som gis i tillegg til den beste kjente ordinære behandlingen, ikke noe man gir i stedet for ordinær behandling. Hensikten er å forsterke effekten av stråleterapi og/eller cellegifter som man gir i nær tilslutning til oppvarmingen. Når man lager behandlingsopplegg med bruk av hypertermi, er det derfor naturlig at man også bruker de nyeste metoder og prinsipper for å oppnå best mulig kvalitet på den "ordinære" behandling med stråleterapi og cellegifter.

Hypertermi kan brukes på to måter: 

• Ved regional hypertermi varmer man opp den delen av kroppen der svulsten sitter, om mulig til over 41.5ºC.
• Ved helkroppshypertermi varmes hele kroppen opp til 41.7 - 41.9ºC.

Regional hypertermi har vært gitt siden 1994.

Helkroppshypertermi ble gitt ved Haukeland universitetssykehus fra desember 2001 til 2005. Av bemanningsmessige årsaker er dette ikke gitt de siste årene.

Hvorfor virker hypertermi på svulster?
Varmebehandlingen bygger på flere forskjellige biologiske mekanismer. Disse mekanismene er ikke fullt ut klarlagt. Hvilke effekter som er viktigst kan variere med hvilke temperaturer man oppnår ved behandlingen, hvilken krefttype man behandler, og hvilke typer friskt vev som ligger nær svulsten.

Den celledrepende effekt
Ved forsøk er det observert en kraftig økning i celledød når temperaturen i vev overstiger 42 °C både for syke og friske celler.

Den strålepotenserende effekt
Varmen hemmer DNA-reparasjon (reparasjon av arvestoffet). Det vil si at den forhindrer de celler som er skadet av cellegifter eller stråleterapi i å reparere DNA.

I de fleste tilfellene vil hypertermi øke innholdet av oksygen (surstoff) i svulsten. Oksygen er en viktig faktor for at stråling skal kunne drepe celler. Siden det vanligvis er lite oksygen i kreftsvulster, mens det i utgangspunktet er mye i friskt vev, vil økningen gjøre at strålingen får bedre effekt i svulsten, uten at effekten av stråling i friskt vev endres særlig mye. Forholdet mellom strålingseffekt i svulst og friskt vev blir derfor gunstigere.

Den kjemopotenserende effekt (cellegift)
Varme påvirker de kjemiske prosesser i kreftcellen der cellegifter skader cellens stoffskifte.

Ved hvilke kreftformer brukes hypertermi?
Hypertermiprosjektet ved Haukeland Universitetssjukehus er ikke et ordinært behandlingstilbud, men et forskningsprosjekt. Hensikten er å vinne ny kunnskap når det gjelder hvilke effekter hypertermi har, og prøve ut metoden i vitenskapelige studier ved de kreftsykdommer der den er mest lovende.

Hypertermi alene er ingen effektiv kreftbehandling. Behandlingen gis sammen med stråleterapi og/eller cellegifter for å øke effekten av disse behandlingsmetodene. Hypertermi vil derfor alltid være kombinert med best mulig stråle- eller cellegiftbehandling, og aldri bli gitt i stedet for slik behandling.

Regional hypertermi gis ikke samtidig med operasjoner (kirurgisk behandling). Derimot kan kirurgi være aktuelt før eller etter hypertermi, f. eks. ved at man kan få en stor svulst til å skrumpe så mye at det deretter blir mulig å operere den bort.

Det er ikke aktuelt å bruke regional- eller helkroppshypertermi i de tilfelle der det er lite sannsynlig at dette vil være nyttig, selv om det ikke finnes noen annen effektiv behandling. Det er heller ikke aktuelt å bruke metoden som erstatning for allerede etablert behandling med god effekt.

Ved hvilke kreftformer brukes regional hypertermi?
Internasjonalt er erfaringene med regional hypertermi etter hvert omfattende. Likevel fortsetter behandlingen i Bergen i form av vitenskapelige studier rettet mot helt bestemte pasientgrupper.

Vitenskapelige studier med regional hypertermi er kun aktuelt ved noen kreftformer. Metoden er bare aktuell i de tilfeller der svulsten ikke har spredt seg, men der svulsten er så stor eller ligger slik til at vanlig kreftbehandling som kirurgi, stråleterapi og cellegifter ofte er ute av stand til å fjerne svulsten fullstendig. Regional hypertermi er også aktuelt når det kan være mulig å fjerne hele den synlige svulsten med tradisjonell behandling, men der man vet at det etter slik behandling er stor fare for at den senere vil komme tilbake på samme sted.

Ved Haukeland Universitetssjukehus gis behandling med regional hypertermi hovedsaklig innefor rammen av vitenskapelige studier på følgende kreftformer:

Ved fjernspredning av livmorhalskreft eller andre kreftformer (f. eks. spredning til lever, lunger eller skjelett) er regional hypertermi ingen aktuell behandling.

Ved andre vanlige kreftformer som lungekreft, kreft i magesekken, tykktarmskreft og nyrekreft, er regional hypertermi ikke aktuelt.

Kan deltagelse i behandlingsstudie med hypertermi være aktuelt for meg, noen i min familie eller andre jeg kjenner?
Hvis lesere av disse sidene mener at deltagelse i vitenskapelige studier med hypertermi kan være aktuelt for dem eller slektninger/venner, er det viktig å være klar over de begrensninger som gjelder: Det er bare mennesker med de krefttyper som er angitt over, som kan bli med i behandlingsstudier med hypertermi.

Pasienter med de typer kreft der hypertermi er aktuelt, kan ha sykdommen i en form som gjør at ordinær behandling med stor sannsynlighet vil føre til helbredelse. Hypertermi er da ikke aktuelt. Uansett bør muligheten av å bruke hypertermi først tas opp med den lege man forholder seg til fast i forbindelse med kreftsykdommen. Dette skyldes at behandling med hypertermi må være fullt ut samordnet med den behandling og oppfølging som pasienten får ellers i helsevesenet.

Før man tar stilling til å gi hypertermi, må det også gjennomføres en grundig vurdering av pasientens generelle helsetilstand og kreftsykdom, noe som kan gjøres på en langt bedre måte hvis vurderingen skjer i samarbeid med pasientens faste lege.

Kontaktpersoner:

Terje Nordberg, Tlf: 55 97 71 17

Ellinor Isaksen, Tlf: 55 97 40 36

Anne Turid Bjørnevik, Tlf: 55 97 35 88

Postadresse:
Avdeling for Kreftbehandling og Medisinsk Fysikk,
Haukeland Universitetssjukehus,
5021 Bergen.

Regional hypertermi
For pasienter som behandles med regional hypertermi, blir stråle- og cellegiftbehandling gjort etter de samme prosedyrer og retningslinjer som for pasienter som ikke skal ha hypertermi.

I forbindelse med hypertermibehandlingene blir pasienten tatt hånd om av behandlende hypertermilege. For å kontrollere at man oppnår riktig temperatur i svulsten, og at det ikke blir for varmt noe sted i den kroppsdelen der svulsten ligger, må det føres inn temperaturmålere før hypertermibehandling starter. Før temperaturmålere stikkes eller føres inn, gis gjerne et hurtigvirkende smertestillende medikament intravenøst. Et temperaturmålingskateter stikkes vanligvis inn i svulsten. Ved siden av dette legges temperaturmålere løst i naturlige hulrom nær svulsten (endetarm, skjede, urinblære). Erfaringsmessig gir denne prosedyren lite plager for pasienten. Etter at katetrene er på plass, blir det så utført en CT-undersøkelse som ledd i planleggingen av hypertermibehandlingen, og for å kontrollere at katetrene for temperaturmåling ligger på riktig sted. Hypertermibehandlingen starter så kort tid som mulig etter at standard strålebehandling er gitt (dersom behandlingen gis for å øke effekten av strålebehandling), eller gis samtidig med cellegiftbehandling.

Oppvarmingen av pasienten er basert på radiofrekvensbølger. Siden radiofrekvensbølgene som benyttes i behandlingen kan forstyrre elektronisk utstyr og kommunikasjoner, foregår hypertermibehandlingen i et spesiallaget bur av messing-gitter, der man greit kan se ut og inn av rommet. Gitteret skjermer omgivelsene fra utsendt elektromagnetisk stråling.

Forut for oppstart av varmebehandlingen legges pasienten i en slags hengekøye, og føres inn i sammenstillingen av radiobølgeantenner, som gjerne kalles en applikator. Hypertermisystemet ved Haukeland sykehus består av en applikator der man bruker fire eller tolv innebyggede antennepar. Applikatoren plasseres omkring den del av kroppen som skal varmes opp. Mellom antennene og pasientens hud er det plassert en vannfylt pose kalt bolus. Denne posen kjøler kroppsoverflaten, samtidig som den overfører radiobølgene til kroppen. Deretter forbindes hypertermikatetrene til temperaturmåleutstyret, og posen fylles. Vannposen oppleves til å begynne med som kald, men er behagelig når oppvarmingen starter. Ved hjelp av temperaturmåleutstyret overvåkes pasienten kontinuerlig under behandlingen.

Under hele behandlingen har pasienten øyekontakt med behandlende lege og fysiker/stråleterapeut. Disse styrer behandlingen fra en kontrollenhet utenfor selve behandlingsrommet. Dersom det skulle oppstå problemer under behandlingen kommer lege og/eller fysiker/stråleterapeut umiddelbart inn til pasienten. Tiden fra radiobølgene settes på til den ønskede temperaturen nås i svulsten er vanligvis ca. 30 minutter. For å få en god effekt av varmebehandlingen holdes temperaturen oppe en time etter at den ønskede temperaturen i svulsten er oppnådd. En hypertermibehandling tar derfor vanligvis ca. 90 minutter.

Pasientens kropp er innstilt på en temperatur den selv ønsker, og vil motarbeide oppvarmingen ved å øke blodgjennomstrømningen i området som behandles. Blodgjennomstrømningen i huden øker også utenfor den del av kroppen som får regional hypertermi. For å oppnå den nødvendige temperaturen i svulsten vil den generelle økning av hudgjennomblødningen kunne gi ubehag og varmefølelse. Pasienten begynner å svette og pulsen vil stige, omtrent som ved et opphold i badstue. Det er denne effekten av behandlingen pasientene vanligvis oppleves som mest belastende. Ubehaget reduseres ved bruke av vifte og ved å legge kjølige poser eller kluter på huden utenfor behandlingsområdet. Hvis det oppstår smerter vil det bli foretatt forandringer av radiobølgenes innstilling slik at temperaturen senkes i det området som er smertefullt. Noen ganger kan det bli nødvendig å sette hurtigvirkende smertestillende medisiner intravenøst.

Dersom det skulle oppstå ubehag av behandlingen som føles vanskelig å tåle, er det anledning til å avbryte behandlingen når som helst.

Rett etter behandlingen fjernes alle temperaturmålere. Pasienten vil være innlagt påfølgende døgn, med nødvendig overvåking. Hvis pasienten får cellegiftkur vil også nødvendige medikamenter og eventuelt ekstra intravenøs væske bli gitt i dette døgnet. Vanligvis kan pasienten flytte over til sykehotell eller reise hjem dagen etter hypertermibehandlingen. Ved oppvarming av svulster vil disse utvikle en midlertidig motstandsdyktighet mot effekter av ny varmebehandling. Det bør derfor gå noen dager mellom hver varmebehandling. Hypertermibehandling blir derfor vanligvis utført en gang pr. uke. I enkelte tilfelle gis to behandlinger pr. uke (for eksempel tirsdag og fredag).

Om hypertermi-prosjektet
Hypertermiprosjektet ved Haukeland Universitetsykehus har vært bygget opp gjennom mange år, og har i hele denne perioden vært støttet av Den Norske Kreftforening. I de senere år har man ved siden av basal forskning, også drevet klinisk forskning, d.v.s. at hypertermi prøves ut ved pasientbehandling. I forbindelse med slik behandling tas også en rekke prøver for å lære mest mulig om hva som skjer i pasienter og svulster ved bruk av hypertermi.

Klinisk forskning og behandling:

Overlege Terje Nordberg
Avd. dir. Dr. Med. Olav Mella
Stråleterapeut Ellinor Isaksen
Overlege Anne Turid Bjørnevik
Hypertermifysiker Cand. Scient. Torbjørn Frøystein (seksjon for medisinsk fysikk)

Basal forskning:

Professor Dr. Med. Olav Dahl
Lege PhD Erling Dahl Borkamo
Overlege Dr. Med Øystein Fluge