Stråleterapi - intensitetsmodulert 

IMRT som behandlingsmetode oppstod i siste halvdel av 1990-årene, og har bredt om seg i Europa - særlig siden århundreskiftet. I Norge ble dette forsiktig startet opp fra 2003.
 

 Kategoriar

 Blir utført ved




IMRT vil for utvalgte pasientgrupper ved Haukeland universitetssykehus være en aktuell form for strålebehandling.

Ord og uttrykk

Lineærakselerator, linac
Teknisk betegnelse på det mest vanlige apparatet i bruk til høyenergetisk (4-25 megavolt) stråleterapi.

Gantry
Mest fremstående komponent på linac. Strålefeltet blir "produsert" her. Kan roteres helt rundt pasientens lengdeakse.

Kollimator
Hovedkollimatorene sitter i gantry som to motstående par (X og Y), og med disse kan man forme strålefeltet rektangulært med sider mellom 3 cm og 40 cm.

Strålefelt
Strålingen, som kommer ut av gantry, er ved hjelp av kollimatorer o.a. formet til, og dekker et areal eller et felt av pasienten.

Dose, stråledose
Ioniserende stråling avsetter energi når det vekselvirker med et medium, f.eks. vev. Dose er avsatt energi pr. masse. Mengden dose uttrykkes i antall Gray, symbol Gy.




MLC (se bildet)
Flerbladskollimator (eng. "Multi leaf collimator"). Til forskjell fra hovedkollimatorene, kan man med MLC forme feltet til den fasong man ønsker.  Består av 40 (gammel type) eller 60 bladpar (lameller).

dMLC
Dynamisk MLC, dvs. bladparene er i bevegelse mens stråling gis. (Enkel video: highresimrt.avi) Målvolum, volum: Inntegnede volum som er av klinisk betydning for dokumentasjon av strålebehandlingen. Kan både være manifest tumor og tumor med margin for infiltrasjon av kreftceller o.a.

Doseplan
Plan for hvordan strålefeltene skal gis for å oppnå det som er rekvirert av legen. Visuell fremstilling av dosefordelingen i pasienten kan gjøres overlagret CT-bildene (dersom slike foreligger i denne forbindelse). Les mer.

Simulator
Apparat for å simulere strålefeltene ved røntgengjennomlysning under ellers like forhold som ved behandling med linac.

IMRT
Intensitetsmodulert stråleterapi (eng. "Intensity modulated radio therapy"). Se avsn. Teknisk om IMRT.

Klinisk om IMRT
Pasienten blir tatt hånd om av personalet ved Stråleterapiavsnittet, men doseplanen blir laget ved Seksjon for medisinsk fysikk. Prosessen som pasienten må gjennom før og under behandling, enten det er en IMRT-plan eller en enklere form for doseplan, vil arte seg slik:

Fiksering
Ved behandling i hode og halsregionen, vil fiksering av behandlingsleie bli foretatt ved hjelp av termoplastiske "masker". Ved behandling i bukregionen (bl.a. prostatakreft), gjøres dette enklere ved hjelp av fotfiksering og knestøtte.

CT
For å lage doseplan må en ha CT-skan i fiksert behandlingsleie av det aktuelle behandlingsområdet med marginer. Det settes av en halv time.

Voluminntegning
Rekvirerende lege tegner inn i CT-snittene tumorutbredelse og omkringliggende organer som kan risikere å motta store doser stråling. Avhengig av kompleksitet vil dette ta fra et par timer til en hel arbeidsdag.
Doseplan: Gjennom intensiv bruk av IT, blir det forsøkt laget en plan for optimal strålebehandling av tumor uten at strålingen påvirker friske organer mer enn de forventer å tolerere. Det settes av en uke til hele denne prosessen.

Simulator
Strålefeltene stilles inn i fiksert behandlingsleie, og det markeres på hud eller maske med tusj og tatoveringer. Gjennomlysing med røntgenstråling blir gjort for dokumentasjon. Det settes av en halv time.

Behandling
Pasienten fikseres i behandlingsleie, og behandlingsplanen gjennomføres som planlagt med høyenergetisk røntgenstråling (6 el. 15 megavolt). Det settes av en halv time til første behandling, og ett kvarter til de øvrige fremmøter. Antall behandlinger varierer litt med diagnose, men mellom 25 og 35 er vanlig ved kurativ behandling.

Normalt vil det ta cirka to uker mellom fiksering og behandlingsstart. Det mest tidkrevende er voluminntegning og doseplanlegging. Dessuten vil andre kontrollrutiner og papirarbeid kreve litt tid.

Teknisk om IMRT
Det som skiller IMRT fra vanlig stråleterapi, er i hovedsak ekstensiv bruk av MLC, samt metoden som brukes i doseplanleggingen for å komme frem til den mest optimale kombinasjon av strålefelt. For øvrig er forløpet det samme som ved vanlig metode (se avsn. Klinisk).

Høyteknologisk
Dataregnekraft står sentralt i doseplanleggingen. Etter at patologiske strukturer og friske organer i umiddelbar nærhet er inntegnet i CT-snittene, "overlates" jobben med å finne frem til de optimale strålefeltene til et dataprogram. Prosessen må overvåkes av doseplanleggeren, og etter å ha justert input-data til programmet noen ganger, gis resultat fra PCen i form av fem eller syv felt med dMLC med ulik gantryvinkel. Et dMLC-felt er et strålefelt med en fast retning, og der hvert bladpar i MLCen beveges uavhengig av andre bladpar mens stråling pågår med konstant doserate.

Optimalisering
Alle dMLC-feltene i doseplanen kombinert resulterer i en optimal dosefordeling der tumor gis homogen dose som foreskrevet, og omkringliggende vitale organer blir forsøkt dosert til lavere enn en viss kritisk verdi. En IMRT behandling gir, sammenlignet med en konvensjonell behandling, bedre dekning av tumor i strålefeltet, og det forventes færre langsiktige bivirkninger pga. optimalt lav dose til friskt vev.

Se IMRT-presentasjon her (Krever MS PowerPoint)


Publisert 05.05.2010 11:37 | Endret 12.07.2010 11:32 
Helse Bergen HF Haukeland universitetssjukehus | Jonas Liesvei 65, 5021 Bergen | Telefon 05300 |
Telefon frå utlandet: +47 55 97 50 00 | Org.nr.: 983 974 724 | Postmottak |
Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsdirektør Mona Høgli |
Nettredaktør: Kommunikasjonsrådgivar Fredrik Lorentzen | Kommunikasjonsavdelinga

Facebook  Twitter   Flickr   Vimeo