Deretter syr man fast en strålekilde med radiaktivt jod (I 125) eller radioaktivt ruthenium (Ru 106) utenpå øyets senehinne (sclera), nøyaktig svarende til det stedet hvor svulsten er lokalisert inne i øyet. Denne operasjonen utføres ved Øyeavdelingen og gjøres vanligvis i narkose.
Strålekilden forblir festet til øyet i 2-7 dager, og pasienten er i denne perioden inneliggende på avdelingen. Så fjernes strålekilden med en ny operasjon, og dette inngrepet kan utføres i lokalbedøvelse eller narkose. Som regel tilbakedannes tumor etter bestrålingen, men komplikasjoner i form av stråleskade av netthinne og synsnerve kan forekomme.
Episkleral brachyterapi fører ofte til en viss grad av synsreduksjon, men de fleste pasientene får beholde et funksjonsdyktig øye.
Enukleasjon
Hvis svulsten er for stor eller innbefatter store deler av synsnerven, anbefales kirurgisk fjerning av øyet (enukleasjon).
Denne operasjonen gjøres på Øyeavdelingen, og pasienten er som regel innlagt 4-5 dager i avdelingen i forbindelse med inngrepet. Da fjernes hele øyet og erstattes med et korall- eller plastimplantat. Øyemusklene festes til dette implantatet som deretter dekkes av øyets bindehinne (conjunctiva). Utenpå bindehinnen legges en skålformet plast- eller glassprotese.
Protesen ("glassøyet") spesiallages for hver enkelt pasient, slik at den er nøyaktig lik det andre øyet, og dette gjøres få uker etter at selve øyet er fjernet. Fordi øyemusklene er festet til implantatet og fordi øyeprotesen er individuelt tilpasset, oppnår man som regel en viss bevegelse av det kunstige øyet og et meget godt kosmetisk resultat.
Annen behandling
I tillegg til episkleral brachyterapi og enukleasjon finnes også andre behandlingsalternativer.
Transpupillær termoterapi (TTT) er en form for varmebehandling av svulsten med laserstråler, og kan benyttes som en tilleggsbehandling etter brachyterapi.
Andre behandlingsformer er kirurgisk fjerning av svulsten (lokal reseksjon) eller bestråling i form av såkalt protonterapi.
I dag er episkleral brachyterapi den behandlingsformen som er best dokumentert og mest benyttet internasjonalt.
- Etterbehandling
Oppfølging og prognose
Etter behandling av uvealt melanom må pasientene jevnlig kontrolleres med tanke på komplikasjoner, vekst av tumor og mulig spredning av sykdommen.
Ved episkleral brachyterapi kontrolleres pasientene vanligvis etter 3 uker, 3 mnd. og 6 mnd. Deretter blir de kontrollert hvert halvår i til sammen 5 år, og videre 1 gang per år i mer enn 10 år.
Ved kontrollene gjøres oftalmoskopi, ultralydundersøkelse av øyet og øyebunnsfotografering. En gang i året bør det også utføres ultralyd-undersøkelse av mage og lever.
Etter enukleasjon kontrolleres pasientene som regel etter 3 uker og 3 mnd. i forbindelse med tilpassing av øyeprotese. Deretter bør de kontrolleres 1 gang per år i minst 10 år med bl.a. ultralydundersøkelse av mage og lever.
Uvealt malignt melanom er i utgangspunktet en alvorlig sykdom, og en del pasienter vil etter en tid oppleve å få spredning (metastaser) til leveren eller andre organer.
De fleste studier, deriblant den såkalte COMS studien (Collaborative Ocular Melanoma Study) fra USA, har ikke kunnet påvise noen forskjell i overlevelse blant pasienter som er blitt behandlet med episkleral brachyterapi eller enukleasjon.