Endetarmen (rektum) er nederste 15 cm av tarmen mellom tykktarmen (colon) og endetarmsåpningen (analkanalen). Endetarmens funksjon er å samle avføringen slik at den kan tømmes med jevne mellomrom. I Norge får 1100 mennesker en ondartet svulst i endetarmen hvert år. Endetarmskreft utgår fra kjertelvev i endetarmen inkludert analkanalen.
Av Kreftavdelinga, Haukeland universitetssjukehus
Endrede avføringsvaner er de viktigste symptomene ved endetarmskreft. Andre symptomer er vekttap, blod eller slim i avføringen, smerter, krampe og/eller kløe i endetarmen, tretthet og slapphet.
Pasienter med kreft i endetarmen blir drøftet i fellesmøter mellom kreftleger, kirurger og røntgenleger. Her tar man stilling til om pasienten kan opereres direkte eller om det er behov for en forbehandling. Dette er avhengig av svulstens utbredelse. Er det en relativt liten svulst som ikke har rukket å vokse inn mot andre organer, er det vanlig å operere uten forbehandling. Hvis svulsten er så stor at man ikke vet sikkert om man vil få med seg alt ved operasjonen og det samtidig ikke er påvist spredning til lever eller lunger, gis forbehandling med strålebehandling kombinert med cellegift og deretter fjernes svulsten ved operasjon. I noen tilfeller oppdages det etter operasjonen at svulsten var større enn antatt eller det gikk hull på svulsten under operasjonen. I de tilfeller gis strålebehandling med cellegift etter operasjonen, selv om effekten av en slik behandling er best om den gis før operasjonen. Denne behandlingen halverer sjansen for lokalt tilbakefall, men har minimal effekt på overlevelse.
Kirurgi (operasjon)
Mange pasienter helbredes med operasjon alene. Hvis det er mulig skjøtes tarmen sammen innvendig. Når svulsten ligger nær endetarmsåpningen er det nødvendig å fjerne hele endetarmen. Dette innebærer at den nederste delen av tykktarmen legges ut i en åpning på magen (stomi) og at avføringen føres ut i en pose.
Strålebehandling
Har man en større svulst gis det strålebehandling for å redusere svulstens størrelse og deretter operere den bort. Strålebehandlingen gis over 5-6 uker, oftest i kombinasjon med cellegift. Planleggingen av strålebehandlingen gjøres tredimensjonalt ved hjelp av en egen CT-undersøkelse. Selve planleggingen gjøres ved hjelp av avansert datateknikk. Man tilstreber i størst mulig grad å avgi den ønskede dosen til kreftsvulsten og risikoområder og samtidig gi minst mulig bestråling til normalvev, spesielt tynntarm, for å unngå senere stråleskade. Pasienter som har fremtidig barneønske må donere sæd/eggstokk før behandlingen starter.
Kjemoterapi (cellegiftbehandling)
Cellegift samtidlig med strålebehandlingen gis for å øke effekten av strålebehandlingen. Capecitabine (Xeloda) tabletter tas 2 ganger daglig 5 dager i uken alle strålebehandlingsdager gjennom hele behandlingen. Cellegift som strålesensibiliserende behandling gis til pasienter under 75 år og vurderes individuelt hos pasienter mellom 75-80 år. Operasjon med fjerning av svulsten utføres 5-8 uker etter avsluttet strålebehandling.
Spredning eller lokalt tilbakefall av endetarmskreft
Det samme behandlingstilbudet kan også være aktuelt ved kreft med spredning og hvor man primært kan behandle med cellegift og senere evt. kan operere. Pasienter med lokalt tilbakefall blir vurdert og behandlet på samme måte hvis strålebehandling mot bekkenet ikke er utført tidligere.