Brystkreft (Cancer Mammae)  

Kirurgisk behandling av brystkreft
   Brystbevarende kirurgi eller fjerning av hele brystet?
   ”Vaktpostlymfeknuter”
Ulike typer etterbehandling
   Strålebehandling
   Cellegift (kjemoterapi)
   Hormonell behandling (endrokin terapi)
   Trastuzumab (Herceptin)
Rekonstruktiv kirurgi
Etterkontroller
   Fysioterapi i gruppe
   Rehabilitering
Praktisk informasjon
   Innleggelse eller dagkirurgi?
   Dato for operasjon
   Første dag
   Andre dag – Operasjonsdagen
   Tredje dag
Forskning
Foreningen for brystkreftopererte(FFB) 
Kontaktsykepleier

Kirurgisk behandling av brystkreft

Når man så sammenholder resultatene  fra utredningen  (trippeldiagnostikk )får man stilt en diagnose og vet om det foreligger brystkreft eller ikke. Ut fra resultatene  avgjøres  det hvilken behandling vi vil anbefale hver enkelt pasient.

Brystbevarende kirurgi eller fjerning av hele brystet?
Brystbevarende kirurgi vil si at selve kreftkulen med en god brem av normalt vev omkring fjernes, mens resten av brystet bevares.
For å kunne bevare brystet er det to hovedhensyn å ta:

• Det ene er at kreftkulen ikke er for stor i forhold til resten av brystet. I norske retningslinjer er det ikke anbefalt å bevare brystet hvis kulen er mer enn 4 cm i største mål, dette kan også være for mye dersom det er et lite /middels stort bryst.
• Det andre hovedhensynet går på svulstens voksemåte og begrensning. Mange brystkreftkuler er ikke velavgrensede, men vokser som flere små områder med kreft eller uttalte celleforandringer, (forstadier til brystkreft), i nær eller fjernere tilslutning til hovedsvulsten. I slike tilfeller vet vi fra andres dokumentasjon og egen erfaring at risikoen for senere tilbakefall i form av ny kreft i brystet vil være svært stor, man vil da ofte anbefale at hele brystet fjernes.

Etter brystbevarende kirurgi vil det i en del tilfeller bli nødvendig med nok et inngrep fordi den første operasjonen ikke er tilstrekkelig. Det kan da bli nødvendig å fjerne mer vev eller å fjerne hele brystet. Denne informasjonen får man først når resultat av granskningen foreligger, omtrent 3-4 uker etter operasjonen.

Vaktpostlymfeknuter
Undersøkelse av om det er spredning til lymfeknutene i armhulen gir viktig informasjon om svulstens aggressivitet og er av avgjørende betydning for etterbehandlingen. 60-70% av pasientene med brystkreft har ikke spredning til lymfeknutene i armhulen.

Tidligere var det nødvendig å fjerne lymfeknutene og undersøke dem før man fikk denne informasjonen. I dag er prinsippet med såkalt vaktpostlymfeknuter godt etablert. Prinsippet er at man identifiserer og undersøker kun de fremste lymfeknutene i armhulen, de såkalte vaktpostlymfeknutene. Disse identifiseres ved hjelp av et radioaktivt stoff og blåfarge som injiseres i området omkring svulsten.

Lymfeknutene granskes mikroskopisk under operasjonen i et såkalt frysesnitt. Hvis vaktpostlymfeknutene blir funnet friske, er det liten mulighet for spredning lenger opp i armhulen, og full operasjon (axilletoalette) kan dermed unngåes.

Finner man derimot spredning av svulstvev i disse vaktpostene, vil man fjerne flere av lymfeknutene fordi man da kan risikere at det er spredning videre opp i armhulen. I de fleste tilfeller vil det bli god bevegelighet og full førlighet i armen etterpå, enten det fjernes kun vaktposter eller flere lymfeknuter.

Prinsippet med undersøkelse av vaktpostlymfeknuter gir først og fremst gevinst for kvinner uten spredning til armhulen. Hos enkelte kvinner kan vaktpostundersøkelsen være uegnet eller vanskelig å lykkes med. Dette gjelder kvinner som tidligere er operert i brystet (f.eks. reduksjon av tung byste), ved overvekt og hos eldre pasienter hvor lymfedrenasjen kan være nedsatt. Det må nevnes at granskningen som gjøres under operasjonen noen få ganger kan være vanskelig, senere granskning kan medføre at man likevel finner svulstvev i lymfeknutene (vaktpostene) slik at ny operasjon blir nødvendig.


Ulike typer etterbehandling

Strålebehandling
Alle kvinner som har fått gjort brystbevarende kirurgi får strålebehandling mot resten av brystvevet. Hvis det er påvist spredning til lymfeknuter blir det også gitt strålebehandling mot bryst/brystvegg og lymfeknuteområder. Dette gjelder uansett om brystet er bevart eller ikke. Strålebehandling blir gitt hver dag over 25 til 30 dager. Hensikten med strålebehandling er å redusere risiko for tilbakefall av sykdommen både i brystet/ brystveggen og ellers i kroppen.

Cellegift (kjemoterapi)
Behovet for cellegift vurderes nøye i hvert enkelt tilfelle og man tar hensyn til faktorer som pasientens alder, svulstens størrelse og aggressivitet, hormonfølsomhet og lymfeknutespredning. Hvis svulsten er liten og/eller svært fredelig i cellebildet kan cellegift utelates. Kvinner under 35 år vil i nesten alle tilfeller få cellegift.. Cellegiftbehandling vurderes ut fra kvinnens alder fordi den har vist seg å være mindre effektiv hos kvinner i høyere alder. I tillegg er behandlingen hard og kan, spesielt hos eldre, gi mange bivirkninger. Behovet for cellegift blir også vurdert opp mot om svulsten er påvirkelig for hormoner eller ikke. Cellegift som tilleggsbehandling ved brystkreft består vanligvis av en blanding av tre ulike medikamenter og benevnes FEC. Behandlingen blir gitt som 6 kurer med tre ukers intervaller. I en del tilfeller blir det brukt, evt i tillegg til FEC, andre typer cellegift. Det vil bli gitt spesifikk informasjon om cellegiftbehandlingen og de bivirkninger som kan forekomme. Behandlingen foregår på poliklinikken ved kreftavdelingen og man reiser hjem etter hver behandling.

Hormonell behandling (endokrin terapi)
I mange tilfeller er kreftsvulsten påvirkelig av de kvinnelige kjønnshormonene østrogen og progesteron. Denne hormonfølsomheten kan brukes i behandling og etterbehandling av brystkreft. Som ved cellegift vurderer man behov for endokrin behandling ut fra svulstens størrelse, aggressivitet og spredning til lymfeknuter i armhulen. En absolutt forutsetning for å gi hormonell behandling er at svulsten lar seg påvirke av hormoner. Dette blir undersøkt i alle svulster som en rutine.

Det finnes ulike typer hormonell behandling. De vanligste er:

1. Tamoxifen (Tamoxifen, Nolvadex), som kan brukes av kvinner både før og etter overgangsalder.
2. Aromatasehemmere (Arimidex,Aromasin og Femar), som kun kan brukes av kvinner etter overgangsalder.

Trastuzumab (Herceptin)
I en del brystkreftsvulster kan man påvise øket forekomst av en vekstfaktor og disse svulstene betegnes som “HER2 positiv”. Dette er brystkreftsvulster som kan være aggressive og medføre økt risiko for tilbakefall. I slike tilfeller vil etterbehandlingen bli noe annerledes. I tillegg vil det bli gitt etterbehandling med et spesifikt middel mot HER2 som kalles Herceptin. Behandlingen gis i form av injeksjoner hver 3. uke og går over et år.
Dersom man trenger flere typer etterbehandling blir det gitt cellegift først, deretter strålebehandling, Herceptin og hormonbehandling.


Rekonstruktiv kirurgi
Kvinner som må fjerne brystet vil få tilbud om rekonstruksjon hvis de ønsker det. Denne behandlingen må vente til eventuell tilleggsbehandling er gjennomført. Dette vil i praksis si at det tar minimum 6-12 måneder før en kan starte med rekonstruksjon av brystet. I noen tilfeller er det mulig å gjøre umiddelbar rekonstruksjon, såkalt ”skin-sparing mastectomi”: Brystkjertelen byttes ut med en silikon og/eller saltvannsprotese og huden med unntak av brystvorten, bevares. Denne teknikken egner seg kun for pasienter hvor brystkreften oppdages på et meget tidlig stadium eller forstadie (DCIS) Når brystet ikke er strålebehandlet vil førstevalget vanligvis være å sette inn en silikonprotese. Hvis huden er stram etter kreftoperasjonen må en noen ganger utvide den med såkalt ”vevs-expander” Det er en silikon¬pose som legges inn under huden og gradvis fylles opp med saltvann, via en liten ventil. Når det er nok plass kan ballongen byttes ut med en silikonprotese som har naturlig passform.
 
Pasienter som har fått strålebehandling kan vanligvis ikke få silikonimplantater. Risikoen for komplikasjoner er høy og alternativet er derfor å flytte vev fra egen mage eller rygg. De aller fleste få tilbud om en såkalt ”DIEP-lapp” operasjon: Hud og fettoverskudd fra magen flyttes og formes som et nytt bryst. Dette er en ganske komplisert operasjon med bruk av mikrokirurgisk teknikk, som krever at det ikke foreligger særlig markert fedme eller andre risikofaktorer (f.eks røyking). I noen tilfeller kan det også være aktuelt med korreksjon av gjenværende bryst for å bedre symmetrien eller redusere skjev belastning. Bruk av liposuction (fettsuging) har vist seg å være effektivt der en ønsker å unngå nye arr. Oppstramming av hud (brystløft) kan også være ønskelig for å oppnå et godt resultat.


Etterkontroller
Den første kontrollen er 3-4 uker etter operasjonen Dette er en viktig kontroll fordi de endelige resultater etter operasjonen foreligger og vil være retningsgivende for den etterbehandling som vi anbefaler. Dersom det er nødvendig, blir man etter denne kontrollen søkt til cellegiftbehandling og strålebehandling. Man får også vite om det er aktuelt med hormonell behandling og eventuelt om man skal behandles med Herceptin. Ved denne kontrollen blir det ved behov gitt rekvisisjon til fysioterapi. De som har fjernet brystet får rekvisisjon til ekstern brystprotese.
Videre kontroller avtales individuelt etter behov og ut fra hvilke behandling som er gitt. For enkelte kan all videre kontroll foregå hos fastlege, dette gjelder spesielt de som er behandlet kun for forstadium til brystkreft. De som fortsetter ved vår avdeling, vil bli innkalt til kontroll med røntgen mammografi etter et år eventuelt også etter to år. De fleste vil etter det kunne fortsette kontrollene hos sin fastlege. Noen få grupper (særlig unge kvinner < 40 år) vil fortsette de årlige kontrollene på sykehus i fem år.

Etter at kontrollene her er avsluttet, anbefaler vi regelmessig kontroll hos fastlegen. Ved siste kontroll på sykehuset vil vi sørge for at fastlegen får anbefalinger for videre kontroller. Det viktigste i de videre kontrollene er at man, i tillegg til vanlig undersøkelse, får gjort røntgen mammografi ca en gang årlig. Andre røntgenundersøkelser eller blodprøver er ikke nødvendig som rutineundersøkelser dersom det ikke er spesiell grunn for det.
Det som er viktig å vite er at dersom det er behov for det, vil man raskt få en time til undersøkelse på mammografisenteret, enten man går til fast kontroll på sykehuset eller hos fastlegen. Skulle det være slikt behov kan man enten kontakte oss via fastlegen eller direkte på oppgitt telefonnummer.

Fysioterapi i gruppe
Dette er et tilbud du vil få noen uker etter operasjon. Gruppen blir ledet av sykepleier og fysioterapeut, og gir deg mulighet til å bli vist øvelser, få informasjon, og å stille spørsmål. Du vil få med deg time til deltagelse i gruppe når du er på kontroll etter operasjon. For nærmere informasjon, snakk med sykepleier på poliklinikken ved Avdeling for bryst og endokrinkirurgi.

Rehabilitering
Haugland Rehabiliteringssenter tilbyr opphold for grupper av kvinner som er operert for brystkreft. Rehabiliteringsprogrammet består av tilpasset fysisk aktivitet, undervisning og samtalegrupper. Hvis du er interessert kan du få mer informasjon av kontaktsykepleierne ved bryst og endokrinkirurgisk poliklinikk.


Praktisk informasjon

Innleggelse eller dagkirurgi?
I dag er den kirurgiske del av behandlingen organisert slik at de fleste pasienter ikke trenger innleggelse på sykehus i ordinær forstand, men kan benytte et såkalt dagkirurgisk tilbud.

Dato for operasjon
En hovedregel er at vi alltid forsøker å gi første ledige operasjonsplass vi har, enten det er som dagkirurgi eller som innleggelse. Dette gjør vi for at ventetiden mellom diagnose og operasjon skal bli så kort som mulig for brystkreftpasienter. Vanligvis er ventetiden for dagkirurgi den korteste.

Første dag
Man møter ved bryst- og endokrinkirurgisk poliklinikk hvor man blir mottatt og informert av sykepleier og lege. Det blir rutinemessig tatt tatt blodprøver og lungerøntgen. Hvis det skal gjøres en undersøkelse av vaktpostlymfeknutene vil man få injisert radioaktivt stoff. Dersom svulsten er meget liten blir den merket ved hjelp av røntgen slik at den kan gjenfinnes under operasjonen. Man overnatter så hjemme. Ved lang reisevei overnatter man på sykehotellet.

Andre dag - operasjonsdagen
Operasjonsdagen møter man opp på Dagkirurgisk seksjon i sentralblokken. Noen timer etter operasjonen kan man reise hjem. Overnatting på sykehotellet vil bli tilbudt de som har lang reise hjem. Forutsetningen for å få reise hjem eller til sykehotellet, er at man har en voksen person hos seg om natten. Dersom man skulle trenge det vil man legges inn på kirurgisk sengepost til neste dag.

Tredje dag
Dagen etter operasjonen kommer de fleste til kontroll ved poliklinikken eller man blir oppringt av sykepleier som vil høre om alt går bra. Det blir avtalt time for videre kontroller, som regel ca. 4 uker etter operasjonen, når alle prøvesvar ventes å foreligge.


Forskning
Haukeland universitetssjukehus er aktivt med i forskning på brystkreft. Dette er en viktig del av vårt arbeid fordi det er med å skape ny forståelse av sykdommen og bedre behandlingsmuligheter. En del pasienter vil derfor bli forespurt om å delta i ulike typer forskningsprosjekter; det kan være ekstra prøvetakning eller nye behandlingsopplegg. For at man skal delta i slike prosjekter er det nødvendig med muntlig og som oftest skriftlig samtykke fra den enkelte. Alle slike forskningsopplegg er nøye vurdert faglig og må godkjenning av etikkutvalg før de startes. Fordi sykehuset er en utdannelsesinstitusjon for ulike faggrupper, kan det også bli spørsmål om å delta i studentundervisning.


Foreningen for brystkreftopererte (FFB)
FFB er en pasientforening som ivaretar de brystkreftoperertes interesser.
Lokalforeningen i Bergen arrangerer temamøter, foredrag og har sosialt
samvær på kompetansesenteret til Den Norske Kreftforening.
Du vil få utlevert en mappe med diverse informasjon fra foreningen etter
operasjonen.

Kontaktsykepleier
Bryst-og endokrinkirurgisk poliklinikk har kontaktsykepleiere som man kan henvende seg til hvis en har spørsmål eller trenger noen å snakke med. Våre kontaktsykepleiere Elna E Apelthun og Birgit Raunsgard kan treffes på telefon: 55 97 39 90 eller 55 97 39 85 Fortrinnsvis i tidsrommet 09.00 -10.30 eller 12.30– 15