Det er flere behandlingsalternativ som er aktuelle. Det avhenger først og fremst av hvor trangt det er gjennom aortaklaffen.
Av Asle Hirts, Barneklinikken
I nyfødtperioden kan en forsøke å utvide klaffen ved å blåse opp en ballong mellom klaffene ("sprenger opp" slik at det blir bedre plass). Dette gjøres ved at en fører et langt plastrør (kateter) fra lysken og opp til hjertet – hjertekateterisering. Andre ganger er det bedre å operere. Dersom det gjøres første leveår er det mest vanlig å bare skjære i aortaklaffene for at disse skal åpne seg mer. Senere vil det som regel bli nødvendig å skifte ut hele aortaklaffen, eller prøve å reparere den.
Hos barn, ungdom og unge voksne setter en inn en ventil laget av metall (= mekanisk ventil). Den kan en i beste fall ha resten av livet (noen ganger er det nødvendig å skifte den ut dersom den var liten da den ble satt inn). Når en har en mekanisk ventil må en bruke blodtynnende medisiner resten av livet for å unngå blodpropp.
Det er også mulig å sette inn en såkalt biologisk ventil (fra et dødt menneske eller et dyr). Da trenger en ikke å bruke blodtynnende medisin, men slike biologiske ventiler varer bare kort tid (5 – 15 år) og må skiftes flere ganger dersom en setter det inn på et ungt menneske. Det er derfor mest vanlig å bruke det hos gamle mennesker (over 70 år).
For tiden forkes det mye på å kunne sette inn hjerteklaffer ved hjelp av kateter, slik at en slipper åpen hjertekirurgi og hjerte-/lungemaskin. Det er trolig at mange unge vil få glede av dette i nærmeste fremtid.
Etterbehandling
Oppfølging/kontroller
Litt avhengig av hvor trang klaffen er så går de fleste til kontroll en til to ganger i året når de er barn og en gang i året senere. I kontrollene inngår vanlig medisinsk undersøkelse, måling av BT , EKG og ultralydundersøkelse av hjertet. Ca hvert 3-5 år skal pasienten testes på tredemølle for å se hvordan hjertet og lunger fungerer under belastning.