Styrke og tilby infrastruktur- og forskingsstøtte

Både klinisk forsking og translasjonsforsking er avhengig av å kunne nytte klinisk informasjon og biologisk materiale gjennom velfungerande teknologiske kjernefasilitetar, administrativ forskingsstøtte og teknisk infrastruktur.

Laboratoriefaga og tilhøyrande avdelingar er heilt sentrale innan translasjonell forsking og vil ha ein avgjerande betyding. Lokal- og regional samordning ved innkjøp av kostbart utstyr er nødvendig for å sikre betre ressursutnytting, og vil kunne gi synergieffektar med tanke på kompetanse og utstyr.

Klinisk forskingspost for vaksne og barn vil vere sentrale i å legge til rette for og bidra til opplæring i, og gjennomføring av, kliniske studiar i føretaket.

Felles Forskningslaboratorier (FFL) i laboratoriebygget (NLB) har som mål å vere funksjonelt organisert, ha oppdatert utstyr og reell kompetanse for å vere ein støttefunksjon og møteplass for forskarar både frå UiB og HB.

FFL er eit eksempel på at det er viktig å utnytte areal, som i eit samarbeid mellom fleire avdelingar eller fleire institusjonar er lagt til rette for forsking. Dette bør også vere prinsippet for andre forskingslaboratorium og annan felles infrastruktur.

Regionalt kompetansesenter for klinisk forsking gir i dag statistikkstøtte på individ og gruppenivå. I tillegg har nokre forskingsmiljø eigne statistikarar. Det vil vere behov for økt samhandling og oppgåvedeling på særskilte kompetanseområde for å auke kvaliteten på verksemda.

Det er eit mål å kunne nytte meir av sjukehuset sin totale informasjon til forsking om enkeltpasientar eller pasientgrupper, og informasjon som kan seie noko om kvaliteten på helsetenestetilbodet.

Biobankar er vesentlig i klinisk og translasjonell forsking. Nærleik til biobankane og andre forskingsarkiv, geografisk og ansvarsmessig, er avgjerande for å få framdrift i forskinga og god nytte av eksisterande materiale.

Helse Bergen har store utfordringar i organisering, sikring og handtering av materiale i dei mange biobankane og andre forskingsarkiv i helseføretaket. Det er samstundes eit mål å auke kvaliteten på dei mange forskings- og kvalitetsregistra i føretaket, samt å sikre fullfinansieringa av drifta for dei registra som er godkjende som nasjonale medisinske kvalitetsregister.

Publisert 24.05.2010 22:08 | Endret 24.06.2010 23:00

Forsking og innovasjon
Strategi for Helse Bergen 2010-2012

B
Infrastruktur og forskingsstøtte

B1	Styrke infrastruktur for gjennomføring av kliniske studiar
B1.1	Vidareutvikle opplærings- og dokumentasjonssystem for kvalitetssikring ved gjennomføring av kliniske studiar etter malen frå «good clinical research practice»,(ICH/GCP). Arbeide vidare med e-læringsprogram for GCP i samarbeid med Innovest AS
B1.2	Vidareutvikle monitoreringstenesta i samarbeid med Innovest AS
B1.3	Etablere og ta i bruk "Standard operating procedures" (SOP-ar ) innan klinisk forsking.
B1.4	Utvikle og implementere nettbasert randomiseringstilbod, elektronisk case record form (eCRF) samt nødvendig IKT-støtte.
B2	Auka kvalitet gjennom eit styrka tilbod om forskingstøtte
B2.1	Etablere skriveteneste med "ekspertar/medical writers" som skal bidra i utarbeidingar av protokoll og søknadar. Dette bør også inkludere "språkvask" av vitskapelege manuskript.
B2.2	Sikre at det vert tilbydt kurs innan alle delar av forskingsverksemda, frå start til publisering.
B2.3	Tilby forskingsmetodisk rådgiving og rettleiing inkludert kvalitativ metode og bioinformatikk. Samhandling med rettleiingstenesta for statistisk støtte ved Medisinsk-odontologisk fakultet, UiB
B2.5	Utvikle og tilby e-læringskurs i statistisk programvare som SPSS og Stata, gjerne saman med Forskarskulen i klinisk medisin slik at det vert teljande i PhD- programmet.
B2.6	Synleggjere ulike finansieringskjelder til forsking samt aktuelle utlysingsfristar.
B2.7	Oppdatere forskingshandboka "Fra ide til publikasjon" i bok og nettutgåve.
B2.8	Evaluere samordningstiltak og gjere bibliotektenestene frå UiB og Helsebiblioteket meir kjent i føretaket.
B2.9	Utvikle servicesentertanken med ein felles stad for alle spørsmål om forsking i føretaket.
B2.10	Vidareutvikle nettsidene for forsking i tråd med den nye internettprofilen i Helse Bergen. Samordne informasjon og profil på inter- og intranettet.
B3	Profesjonell og effektiv handtering av større prosjekt og forskingssatsingar som ikkje naturlig høyrer heime i ei avdeling.
B3.1	Vurdere etablering av ei prosjekteining i FOU-avdelinga som kan ta overordna organisatorisk- og strategisk leiing av slike prosjekt. Jfr. MedViz satsinga, Mohn kreftforskingssenter, influensasenteret og liknande.
B4	Optimal utnytting av kostbart medisinsk utstyr
B4.1	Innkjøp av kostbar infrastruktur, som også kan nyttast til forsking, må koordinerast lokalt (HUS-UIB, FFL eller liknande), regionalt (Det regionale samarbeidsorganet) og nasjonalt for å sikre optimal ressursutnytting både for klinikk og forsking.
B4.2	Forskingsinfrastruktur skal kunne brukast både av internasjonalt leiande fagmiljø i regionen og samtidig av einingar som har avgrensa forskingskompetanse- og ressursar. I denne samanheng er det viktig å sikre stabil og god kompetanse knytt til dette utstyret.
B4.3.	Avklare ansvarsforhold knytt mot eigarskap, drift og vedlikehald samt serviceavtalar i forkant av kostbare innkjøp.
B4.4	Synleggjere felles plattformer for analyser og korleis ein kan få rådgjeving og tinge plass. Legge til rette for at fagmiljø i heile regionen kan nytte slike tilbod.
B5	Etablere og utvikle vidare biobankar og andre forskingsarkiv
B5.1	Få oversikt over føretakets biobankar, lokalisering og status med tanke på kvalitet og sikkerheit.
B5.2	Avklare ansvarsdelinga mellom Helse Bergen som eigar og avdelingane og dei kliniske miljøa sine plikter og behov i den daglige drift av biobankane.
B5.3	I løpet av 2010 sette i gang ei arbeidsgruppe mellom HB og UiB som skal sjå på heile biobankinfrastrukturen i føretaket og fremje konkrete tiltak for å heve kvaliteten på føretaket sine biobankar, etablere felles retningslinjer for infrastrukturbruk og drift.
B5.4	I fellesskap med arealkontoret og dokumentasjonsavdelinga, sjå på areala for lagring av andre forskingsarkiv, og gjere kjent retningslinjene for lagring av forskingsrelatert informasjon
B6	Auke kvaliteten på føretakets forskings- og kvalitetsregister
B6.1	Heve kvaliteten på føretaket sine register slik at dei tilfredstiller nasjonale krav til gode tekniske løysingar, slik som til dømes Hemit plattforma for kvalitetsregistersatsinga. I tillegg etablere og sikre drift av gode databaseløysingar i samarbeid med Helse Vest IKT.
B6.2	Foreslå, saman med Helse Vest IKT og personvernombodet, korleis ein i større grad kan nytte informasjon i pasientjournalar til forsking og kvalitetsarbeid.
B6.3	Utvikle rutinar for korleis ein kan få tilgang til data frå forskings- og kvalitetsregister i føretaket.
B6.4	Synleggjere Helse Vest IKT sine forskingsservarar (intern og ekstern) og kvalitetservar slik at alle forskarar i føretaket kan støtte myndigheitskrav.
B6.5	I samband med radiologisk avdeling sjå på muligheita for sikker lagring av radiologiske bilete brukt i forskingsprosjekt og tilhøyrande metadata.
B6.6	Det er eit mål at i løpet av 2010 skal 4 register med bakgrunn i Helse Bergen oppgraderast frå regionale register til nasjonale register. I 2011 er det eit mål at ytterlegare 6 register blir oppgradert til nasjonale register.
B6.7	Sikre fullfinansiering av drifta for dei registra som er godkjende som nasjonale medisinske kvalitetsregister.

Kontakt | Nettstedskart

Styrke og tilby infrastruktur- og forskingsstøtte

‭(Skjult)‬ Handlar om