Sikre at forskinga støtter myndigheitskrav og held høg etisk standard
Den nye helseforskingslova frå 1. juli 2009 synleggjer ansvaret som helseføretaka har fått i forhold til all forskingsverksemd.
Helseføretaket har som forskingsansvarleg institusjon fått auka ansvar og må halde oversikt over alle forskingsprosjekta etter krav om internkontroll.
Kvalitetssikring av sjølve forskingsverksemda skal bidra til betre forskingskvalitet, og bør i hovudsak vere av førebyggjande og støttande art. Kvalitetssikring bør skje både av forskinga sitt faglege innhald og av systemkvaliteten på forskinga.
Alle helseforskingsprosjekt må godkjennast av Regional etisk komité (REK) før ein kan starte innsamling av data og/eller biologisk materiale.
Personvernombodet har etter den nye lova ikkje lenger nokon formell oppgåve i forhold til forsking. Vårt tidlegare personvernombod, Norsk samfunnsvitskaplig datateneste (NSD), vil berre ha oppgåver knytt til forskingsprosjekt som vart godkjende før 1. juli 2009.
Helse Bergen har frå 1. august 2009 fått eige personvernombod. Personvernombodet skal halde oversyn over alle konsesjonar, kvalitetsregister, utlevering av data til eksterne forskingsprosjekt, samt godkjenne forskingsprosjekt som kjem inn under personopplysingslova, men ikkje helseforskingslova.
REK har altså fått eit utvida ansvar gjennom den nye lova.
Grenseoppgangen mellom forsking og kvalitetssikring er ofte vanskeleg. Reine kvalitetsprosjekt vert ikkje rekna som forsking. REK godkjenner ikkje kvalitetsprosjekt, men det er krav til slik godkjenning dersom data frå eit kvalitetsprosjekt skal nyttast til forsking.
Ved oppstart av kvalitetsprosjekt kan det vere nyttig å innhente breitt samtykke frå pasientane med tanke på framtidig forsking. Det er mogleg å publisere resultat frå kvalitetsprosjekt. Dersom tidsskriftet krev godkjenning frå REK, så vil REK kunne gje attest på at prosjektet ikkje treng godkjenning.
Publisert
24.05.2010 22:22 |
Endret
24.06.2010 23:00