Mindre kreftrisiko om du er kaukasiar 

Som dei første i verda har forskarar ved Haukeland universitetssjukehus oppdaga ein genvariant som beskyttar mot både brystkreft og eggstokkreft, og som berre finst hos éi folkegruppe.

Professor Per Eystein Lønning og forskar Stian Knappskog står for det oppsiktsvekkjande genfunnet.
Foto: Ole-Christian Amundsen

– Det er ein genvariant som gjer at menneske som er berarar av akkurat den varianten produserer mindre av eit protein som er farleg for utvikling av kreft, forklarar Stian Knappskog,  post.doc ved Universitetet i Bergen og laboratorieleiar ved Mohn kreftforskingslaboratorium på Haukeland universitetssjukehus. Ei forskingsgruppe med utspring i kreftforskingslaboratoriet har samanlikna rundt 4000 pasientar med eggstokkreft eller brystkreft med ei kontrollgruppe på vel 3600 friske personar.

– Studien viser at genvarianten gir 35 prosent reduksjon av risiko for eggstokkreft, og 20 prosent reduksjon av risiko for brystkreft, seier Knappskog.

Åtte prosent var berarar
Knappskog er førsteforfattar på ein artikkel som blir publisert i det velrenommerte tidsskriftet Cancer Cell i dag, og står saman med rettleiar og professor Per Eystein Lønning ved Kreftavdelinga bak dei oppsiktsvekkjande funna. For i tillegg til å ha funne ein genvariant som reduserer kreftrisiko, har altså forskarane oppdaga at genvarianten berre finst hos kaukasiarar.

– Dette har også vore ein populasjonsstudie. For å finne ut korleis genvarianten er spreidd i befolkninga, har vi leita etter genvarianten både blant nordmenn, britar, nederlendarar, finnar og kinesarar, fortel Lønning.

Dei fann at åtte prosent av befolkninga i Noreg, Nederland og Storbritannia var berarar av genvarianten. Til samanlikning fann dei den berre hos to prosent av finnane og hos ingen av kinesarane.

– På bakgrunn av kunnskap om mennesket sin evolusjon og folkevandringar har vi kunna utelukke alle andre folkeslag. Dermed har vi evidens for at det finst ein genvariant som påverkar kreftrisikoen som berre finst hos kaukasiarar, seier Lønning.

Fordelaktig for oss
Ifølgje Knappskog og Lønning er genvarianten sannsynlegvis mellom 10 og 20 000 år gamal, noko som er relativt ungt i evolusjonssamanheng. Sidan såpass mange alt har den, tyder det på at den spreier seg fort og dermed har eigenskapar som gjer at den blir ført vidare.

– Dei genvariantane som er fordelaktige for oss, for eksempel ved at dei beskyttar mot sjukdom, vil ha større sjanse til å bli ført vidare, forklarar Knappskog. For genvarianten som er studert her, er det naturleg å spekulere i om den i tillegg til å redusere kreftrisiko har andre effektar som gir overlevingsfordelar, ettersom dei fleste menneske får barn før dei vert sjuke av kreft.

Vil undersøkje fleire kreftformer
Studien viser at denne genvarianten slår ut på to svært viktige kreftformer. Om lag 2800 kvinner får brystkreft i Noreg kvart år, og det er den hyppigaste kreftforma i landet. Studien  har foreløpig ingen direkte konsekvens for behandling, men den gir viktig info i forhold til å forstå risikoprofilen for kreft.

– Det vil også vere viktig å sjå korleis genvarianten verkar inn på andre store kreftformer, seier Knappskog.

– Vi veit for eksempel ikkje om den har same effekt hos menn som hos kvinner. Vi har forskingsprosjekt på gang, men vi er avhengige av store pasientgrupper å undersøke når det berre er åtte prosent som er berarar. I denne studien var det klinisk materiale på eggstokkreft frå Oslo universitetssykehus Rikshospitalet og samarbeid med Merete Bjørnslett og Anne Dørum der, i tillegg til adgang til dei store Norske populasjonsbiobankane, som gjorde forskinga mogleg.